Siden 2002 har stipend og lån hatt en vekst på bare en sjettedel sammenlignet med inntektsveksten i resten av samfunnet. Dette fører til at studenter blir fattigere og fattigere hvert år og må jobbe mer og mer ved siden av studiene. I Levekårsundersøkelsen blant studenter som kom ut for noen måneder siden opplyser hele 40 prosent av studentene at de er avhengig av midler hjemmefra for å dekke faste utgifter som mat og husleie. Regjeringen har lenge skjøvet denne undersøkelsen foran seg, men nå har de fått bevis: studiestøtten er ikke god nok!
Studentbevegelsen har lenge kjempet for å knytte studiestøtten opp mot grunnbeløpet i folketrygden (G), slik at studenter ikke fortsetter å miste kjøpekraft. Vi vil ha en studiestøtte det går an å leve av, og mener at den bør være på minst 1,5 G, fordelt på 11 måneder. Dette vil utgjøre litt under 119 000 kroner i året. Er dette virkelig for mye forlangt med tanke på at gjennomsnittslønnen i Norge nå er på langt over 400 000 kroner i året? Og er det så urimelig at de med lavest inntekt skal kunne få den samme prosentvise økningen som resten av befolkningen?
NSO blir ofte spurt om det å studere på heltid ikke bare er en utopi og hvorfor vi fortsetter å jobbe mot slik et ”urealistisk mål”. Det er riktig at heltidsstudenten ser ut til å forsvinne lenger ut i horisonten. Når til og med statsråden vår ser ut til å mene at studenter ikke skal studere på fulltid mener jeg det er på tide å ta et oppgjør med utdanningssektoren og hvordan vi ønsker at den skal være. Tallenes tale er klare. Når 94 prosent av studentene (SSB-undersøkelse 2011) må ty til arbeid ved siden av studiene viser det at heltidsstudenten ikke er en realitet. Da må vi stille spørsmålet om vi virkelig ønsker at utdanningen vår reduseres til et nivå hvor man ikke trenger å studere fulltid for å få gode karakterer? Heltidsstudenten og kvalitet henger sammen.
Dersom vi skal akseptere at alle studenter skal jobbe ved siden av studiene, må vi se nærmere på hvem dette får konsekvenser for. La oss for eksempel se på de som studerer sykepleie, som har mye praksis i studietiden. Som andre fulltidsstudenter er deres normerte arbeidstid 37,5 timer i uken, men mange har også undervisning, prosjekter og praksis som fyller hele arbeidstiden. Mener statsråden at det er greit at de er i praksis i arbeidstiden, leser om kvelden og jobber i helgene? Er det greit at mange studenter har en arbeidsuke som langt overskrider hva deres professorer har lov til å jobbe? Studenter omfattes ikke av arbeidsmiljøloven, men ønsker vi et samfunn som legger opp til at vi skal bryte den? Og hva med alle de som har barn? Hele en av fem studenter har barn, og må ha muligheten til å bruke kvelder, helger og ferier sammen med barna sine. Her har regjeringen klart lovet forbedringer, men foreløpig har det ikke skjedd noen ting.
NSO etterlyser vilje og ambisjoner for sektoren og mener at studenter som kan vie seg fullt til sine studier er et premiss for at Norge skal være en kunnskapsnasjon. Vi vil at heltidsstudenten skal realiseres og har valgt dette som vår aller viktigste prioritet i tiden som kommer. Vi ønsker å få bruke mer tid på studiene og mindre tid på deltidsjobben. Det vil både vi og samfunnet få bedre nytte av.
